El arte del diseño: de la idea a la realización
15 600 kroner i ubetalt husleie. Bare 740 kroner igjen på DNB-kontoen min. Jeg heter Tonje, er 40 år og kommer fra Hamar. Jeg har bodd i Lillehammer i omtrent elleve år. Nå bor jeg der sammen med datteren min. Eira er ni år, og jeg er alene om omsorgen for henne. Jeg fikk jobb som renholder på et hotell i Lillehammer gjennom et bemanningsbyrå. Jeg vasket rom, skiftet sengetøy, rengjorde bad og gjorde alt klart til de neste gjestene. Jeg jobbet rundt 20 timer i uken og tjente omtrent 17 800 kroner brutto i måneden. Noen måneder fikk jeg litt mer når det dukket opp ekstravakter. Vi bor i en liten leid leilighet. Husleien er på 10 500 kroner i måneden. I tillegg kommer strøm, mobil og internett, innboforsikring, mat, buss og avdrag på et forbrukslån. Som enslig forsørger får jeg både barnetrygd og bostøtte. Likevel er det nesten ingenting igjen når alle de nødvendige utgiftene er betalt. Når saldoen på DNB-kontoen min synker under tusen kroner, kjenner jeg at det strammer seg i brystet. Problemene begynte da vintersesongen var over. Det kom færre bestillinger, og bemanningsbyrået sluttet nesten helt å tilby meg vakter. Kort tid senere fikk jeg beskjed om at den midlertidige kontrakten min ikke ville bli forlenget. Alt skjedde veldig fort. Den ene uken hadde jeg fortsatt noen få vakter på hotellet. Kort tid etter sto jeg uten jobb. Før jeg begynte på hotellet, hadde jeg jobbet svært lite i over to år. På hotellet rakk jeg bare å jobbe i omtrent ti måneder. Jeg registrerte meg som arbeidssøker hos NAV og søkte om dagpenger. Søknaden ble avslått fordi jeg ikke hadde tjent nok, verken i løpet av de siste tolv månedene eller i løpet av de siste 36 månedene. Etter avslaget søkte jeg om økonomisk sosialhjelp. NAV-kontoret tok imot søknaden, men ba om flere dokumenter. Behandlingen tok flere uker. I mellomtiden hadde jeg bare barnetrygden og bostøtten. Det var ikke nok til å dekke både husleien, lånet og de vanlige utgiftene våre. Jeg betalte så mye jeg kunne av husleien hver
